Publisert Legg igjen en kommentar

Erfaringsdeling #1

Én ting som er fint med at lærere er på nett, er at de kan dele erfaringer og tanker rundt skole, læring og klasseledelse (blant annet). Nå er jo et blogginnlegg som dette en form for monolog, men kanskje vi kan klare å få i gang en dialog eller til og med en konstruktiv diskusjon i et annet forum? Vi får se. Uansett. Jeg har lovet å dele mine erfaringer fra hvordan det var å ha to elever per pult, så her kommer det.

MEN før du begynner med «hva skjer med en million elever per lærer» eller «er det om å gjøre å presse flest mulig inn i ett rom»-kommentarer, så handler ikke mitt forsøk om to elever per pult om at jeg har for mange elever eller et bittelite klasserom. Det handler rett og slett om å prøve noe nytt og samtidig gjøre plass i klasserommet til andre ting, som f.eks. stort samlingsområde, lesekrok, gruppebord og mer. Sånn, der var det sagt. Og for ordens skyld: To 2. klassinger får fint plass på én pult. Det gjør sikkert to 3. klassinger også, men jo eldre de blir, jo mindre aktuelt blir det også. Så om du har 6. klasse, så trenger du sikkert ikke lese videre (om du ikke er over gjennomsnittet interessert, da).

Så hvordan gikk det, dette forsøket mitt? Vel, ikke strålende. Hvorfor, spør du? Det er nok mange grunner til det, men det som gjorde at jeg ombestemte meg og ommøblerte, var at det rett og slett var altfor tidlig for klassen min å sitte så nær noen andre. Etter noen uker, ble det klart for meg at mine elever trenger litt plass nå i starten. De trenger å få ha sitt eget sted, sitt eget bord og sin egen lille frisone. Vi trenger nemlig å øve på å gå på skolen og å konsentrere oss om oss selv, og da er det vanskelig å ha en annen så nær seg selv.

Jeg har ikke gitt opp, og kommer til å prøve igjen før sommeren, men først må vi lære oss å finne roen i oss selv, la andres ting være i fred, snakke ordentlig til læringspartneren vår og ikke minst, samarbeide.

Min gjeng var ikke klare, men de blir det. Lover. Kanskje din gjeng er klar? Rop ut om du vil dele dine erfaringer da! Jeg gir deg gjerne taletid her på bloggen.

vi høres plutselig hilsen linn

Publisert Legg igjen en kommentar

Gammel, men god!

bilde av elev som arbeider med arbeidsarket

Vi er i gang med å lære om tabeller og diagrammer, og i litt sent-ute-og-trenger-noe-motiverende-innhold-ånd gjorde jeg et søk på den gamle bloggen min og fant noe elevene digga! Det kan jo godt være du har både sett og brukt det før, men okke som, så fortjener det en ny deling for det funka som bare det. Elevene var superengasjerte og snurra binders til den store gullmedalje.

Et par tips:
✚ Vi ble enig på forhånd om hvor mange ganger man skulle snurre bindersen (15 for vår del, men det er supert med 20).
✚ For at bindersen ikke skal forsvinne i ryddingens hete, festet elevene den på arket når de var ferdige. Enda mer læring for min gjeng, for det var mange som ikke hadde festet en binders før.

Finn arbeidsarket her.

God arbeidsuke når den tid kommer! Måtte den bli lærerik og innholdsrik, både for liten og stor.

vi høres plutselig hilsen linn

Publisert 2 kommentarer

Eple opp på eplet?

Det kan jo være det blir litt for mye epler (og litt for mye å fikle med for noen), men til første skolestart hadde elevene mine røde epler med navn i hvit skrift på pulten sin da de kom inn i rommet. Jeg har bestemt meg for å teste ut om det går an å ha to elever på en pult, så derfor tenker jeg at eplet kan være stedet elevene legger iPaden sin. Og blyanter og viskelær og alt annet rot (som jeg prøver å unngå).

Bilde med røde epler som navnelapper på en pult

Vel, mine epler var ikke tilstede i klasserommet på dag to (det tok av med fikling, kan du si), men de gjør snart comeback. Lover. Kanskje dine elever lar eplene være i fred litt lenger?

Dette bildet illustrerer deler av ressursen

Bruk dem om du vil, eller la være. Trykk på bildet over for å laste dem ned (du må være medlem på siden, men det er så klart gratis!). Jeg har lagt dem i PowerPoint-fil, men det er nok mulig å redigere den i Open Office om du trenger det. Og dersom du ønsker fonten jeg har brukt, finner du den her – gratis til personlig bruk.

vi høres plutselig hilsen linn

Publisert Legg igjen en kommentar

5 ting å huske på når det stormer som verst

TTT

Ting tar tid, og alltid mye mer enn du tror. Det å bli kjent med en klasse tar tid. Det å innarbeide nye rutiner tar tid. Det å følge opp rutiner tar tid. Å oppdatere hjemmet tar tid. Å høre gjennom ukas lesetekst tar tid. Hente boka i bokhylla. Dusje og skifte etter gymtimen. ALT tar tid og jo mindre elevene er, jo mer tid tar det. Med andre ord: vær tålmodig. Veldig tålmodig. Og husk at det er bedre å bruke ekstra tid på det som er viktig i starten, slik at man slipper å bruke masse tid på det gjennom hele skoleåret.

Du får det du gir

Har du noen gang hatt en skikkelig dårlig dag der alt gikk galt fra øyeblikket du stod opp? Typ en sånn dag der bussen treffer akkurat den vanndammen som gjør deg klissvåt, kaffe’n søles ut over hele pulten og alle fine prosjektene til klassen, telefonen detter i bakken og skjermen knuser osv. Vel, dårlige dager har vi alle lov til å ha, og heldigvis er krisedagene færre enn de litt dårlige, men husk dette: Uansett hvordan humøret ditt er, så er det lurt å ta seg en liten time out før du tropper opp utenfor klasserommet til kidsa. Hvorfor? Vel, elevene er som små svamper hva gjelder å suge til seg stemning og humør. Er du sur, kan du være sikker på at elevene også er det. Er du trøtt og ukonsentrert, vel, så smitter det. Og er du et smilende, trallende og lattermildt overmenneske, så skjer det faktisk noe med elevene da også. De bli små, søte, gladklumper faktisk. Stort sett hvert fall. Og ja, jeg vet at det er übervanskelig å kvitte seg med gruffen, spesielt klokka 08 om morgenen en dag der du helst skulle krøpet tilbake under dyna og blitt der, men det lønner seg. Jeg lover. Så på med blidfjeset og frem med den beste utgaven av deg selv – det du gir, får du nemlig tilbake.

Planlegg for A, B og gjerne C

Ja da, jeg vet at de aller fleste planlegger gode timer, økter og læringssituasjoner for elevene sine, men jeg vet også at det finnes dager der alt går att skogen og planene ryker, og da er det så kjekt å ha en plan B (eller C). Slapp av! Jeg snakker ikke om å lage tre fullverdige, parallelle opplegg om samme tema, men om å ha tenkt igjennom hva som er alternativt opplegg dersom plutselig alle saksene er borte fra skapet. Hva gjør du dersom tre elever blir fort ferdige? Og hvis du skjønner sånn 10 minutter ut i økta at ingen har skjønt noe som helst? Tenk igjennom ulike scenarioer på forhånd. På den måten har du en plan når det begynner å koke, og elevene holder fokus fordi du har kontroll.

Det kan være lurt å sette litt penger i banken

Vel, ikke ekte penger da, men tenk på det som en metafor: Pass på at du jevnt og trutt passer på å ta elevene i å gjøre gode gjerninger og arbeider og ros dem for det. Gi konkret, positiv feedback på inngang i klasserommet, på en tegning, på hvordan samarbeid er utført, på hvordan friminuttet har gått. Ikke ros for å rose, men vær konkret og direkte. På den måten opparbeider du deg mengder med så kalt goodwill (les: en god relasjon), og når tiden kommer for å måtte irettesette eller korrigere (altså ta ut litt ekstra penger), så vet eleven at du liker ham, at du er på hans side og at du vil ham vel, og relasjonen er fortsatt god. Og det er så klart lurt å gjøre det samme i skole-hjem-samarbeidet, for foresatte som føler at læreren ser elevens gode sider, er mye mer ivrige på å bidra til å korrigere de ikke fullt så gode sidene når den tid kommer.

Ingenting er en selvfølge

Jeg tar meg selv i å rett som det er tenke at «Men hallo, kan du ikke det heller? Det er jo en selvfølge!», men det er faktisk ingenting som er en selvfølge. Det er ikke en selvfølge at barn kan rydde opp etter seg, ta på seg votter selv, tisse oppi doen og ikke utenfor, eller sitte stille på stolen i mer enn 30 sekunder. Dessverre. Vi har alle pakket med oss ulike ting i sekken vår gjennom livet, og noen har pakket litt lettere enn andre. Sånn er det bare. Å bli oppgitt, sur og skuffa over ting du mener selvfølgelige, gjør ikke noe annet enn å skade relasjoner, forsure stemningen og sørge for at enda mer verdifull tid til læring går tapt. Så neste gang du tenker «Men hallo..!», så stopp der. Tenk heller «Ok, da får vi lære oss dette, da», og så blir det litt hyggeligere å være på jobb den dagen også. (Kanskje.)

 

vi høres plutselig hilsen linn