Publisert Legg igjen en kommentar

5 ting å huske på når det stormer som verst

TTT

Ting tar tid, og alltid mye mer enn du tror. Det å bli kjent med en klasse tar tid. Det å innarbeide nye rutiner tar tid. Det å følge opp rutiner tar tid. Å oppdatere hjemmet tar tid. Å høre gjennom ukas lesetekst tar tid. Hente boka i bokhylla. Dusje og skifte etter gymtimen. ALT tar tid og jo mindre elevene er, jo mer tid tar det. Med andre ord: vær tålmodig. Veldig tålmodig. Og husk at det er bedre å bruke ekstra tid på det som er viktig i starten, slik at man slipper å bruke masse tid på det gjennom hele skoleåret.

Du får det du gir

Har du noen gang hatt en skikkelig dårlig dag der alt gikk galt fra øyeblikket du stod opp? Typ en sånn dag der bussen treffer akkurat den vanndammen som gjør deg klissvåt, kaffe’n søles ut over hele pulten og alle fine prosjektene til klassen, telefonen detter i bakken og skjermen knuser osv. Vel, dårlige dager har vi alle lov til å ha, og heldigvis er krisedagene færre enn de litt dårlige, men husk dette: Uansett hvordan humøret ditt er, så er det lurt å ta seg en liten time out før du tropper opp utenfor klasserommet til kidsa. Hvorfor? Vel, elevene er som små svamper hva gjelder å suge til seg stemning og humør. Er du sur, kan du være sikker på at elevene også er det. Er du trøtt og ukonsentrert, vel, så smitter det. Og er du et smilende, trallende og lattermildt overmenneske, så skjer det faktisk noe med elevene da også. De bli små, søte, gladklumper faktisk. Stort sett hvert fall. Og ja, jeg vet at det er übervanskelig å kvitte seg med gruffen, spesielt klokka 08 om morgenen en dag der du helst skulle krøpet tilbake under dyna og blitt der, men det lønner seg. Jeg lover. Så på med blidfjeset og frem med den beste utgaven av deg selv – det du gir, får du nemlig tilbake.

Planlegg for A, B og gjerne C

Ja da, jeg vet at de aller fleste planlegger gode timer, økter og læringssituasjoner for elevene sine, men jeg vet også at det finnes dager der alt går att skogen og planene ryker, og da er det så kjekt å ha en plan B (eller C). Slapp av! Jeg snakker ikke om å lage tre fullverdige, parallelle opplegg om samme tema, men om å ha tenkt igjennom hva som er alternativt opplegg dersom plutselig alle saksene er borte fra skapet. Hva gjør du dersom tre elever blir fort ferdige? Og hvis du skjønner sånn 10 minutter ut i økta at ingen har skjønt noe som helst? Tenk igjennom ulike scenarioer på forhånd. På den måten har du en plan når det begynner å koke, og elevene holder fokus fordi du har kontroll.

Det kan være lurt å sette litt penger i banken

Vel, ikke ekte penger da, men tenk på det som en metafor: Pass på at du jevnt og trutt passer på å ta elevene i å gjøre gode gjerninger og arbeider og ros dem for det. Gi konkret, positiv feedback på inngang i klasserommet, på en tegning, på hvordan samarbeid er utført, på hvordan friminuttet har gått. Ikke ros for å rose, men vær konkret og direkte. På den måten opparbeider du deg mengder med så kalt goodwill (les: en god relasjon), og når tiden kommer for å måtte irettesette eller korrigere (altså ta ut litt ekstra penger), så vet eleven at du liker ham, at du er på hans side og at du vil ham vel, og relasjonen er fortsatt god. Og det er så klart lurt å gjøre det samme i skole-hjem-samarbeidet, for foresatte som føler at læreren ser elevens gode sider, er mye mer ivrige på å bidra til å korrigere de ikke fullt så gode sidene når den tid kommer.

Ingenting er en selvfølge

Jeg tar meg selv i å rett som det er tenke at «Men hallo, kan du ikke det heller? Det er jo en selvfølge!», men det er faktisk ingenting som er en selvfølge. Det er ikke en selvfølge at barn kan rydde opp etter seg, ta på seg votter selv, tisse oppi doen og ikke utenfor, eller sitte stille på stolen i mer enn 30 sekunder. Dessverre. Vi har alle pakket med oss ulike ting i sekken vår gjennom livet, og noen har pakket litt lettere enn andre. Sånn er det bare. Å bli oppgitt, sur og skuffa over ting du mener selvfølgelige, gjør ikke noe annet enn å skade relasjoner, forsure stemningen og sørge for at enda mer verdifull tid til læring går tapt. Så neste gang du tenker «Men hallo..!», så stopp der. Tenk heller «Ok, da får vi lære oss dette, da», og så blir det litt hyggeligere å være på jobb den dagen også. (Kanskje.)

 

vi høres plutselig hilsen linn

Si noe, da vel!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.